Biomekanisk tilbud til den diabetiske fot

Hvordan kan man som fotterapeut samhandle best mulig med blant andre fastleger, sykehus og hjemmesykepleien i behandlingen av diabetespasienter med fotrelaterte problemer?

Hvordan kan man som fotterapeut samhandle best mulig med blant andre fastleger, sykehus og hjemmesykepleien i behandlingen av diabetespasienter med fotrelaterte problemer?

Diabetesforbundet skriver på sine sider at ca 230 000 nordmenn er rammet av diabetes type 2. For type 1 er tallet 28 000. Det utgjør fire prosent av Norges befolkning. I tillegg anslås det at mellom 50 000 og 100 000 nordmenn i dag lever med uoppdaget diabetes.

Personer med komplikasjoner i føttene som følge av diabetes, anbefales av Norsk Fysioterapeutforbund og Diabetesforbundet å gå regelmessig til kontroll og behandling hos fotterapeut. Men for at pasientene skal få riktig behandling til rett tid, er fotterapeutenes samhandling med annet helsepersonell helt essensiell. Anbefalingen om regelmessig kontroll for diabetespasienter bør derfor implementeres på alle nivåer i helse-Norge.

Den diabetiske fot

For diabetespasienter er ulike komplikasjoner i føttene ikke uvanlig. Noen av de vanligste plagene er nerveskade (nevropati), åreforkalkning (arteriosklerose) (NIFS, 2017) og dårlig tilpassede sko.  Økt bevegelsesaktivitet og mosjon er i mange tilfeller enkle tiltak som kan bidra til å blant annet holde et jevnt og godt blodsukkernivå, forebygging av hjerte- og karsykdom og motvirke høyt blodtrykk og overvekt (Helsedirektoratet, 2017) For diabetikere med fotrelaterte problemer kan biomekanisk behandling være et viktig supplement til tradisjonell diabeteshåndtering. Kunnskap, veiledning og øvelse omkring tema bevegelighet kan utgjøre store forskjell på sykdomsbildet og livskvalitet for mange diabetikere.

Sårdannelse på foten til diabetespasienter, såkalte diabetiske fotsår, er eksempelvis dessverre svært vanlig. Det hemmer daglige funksjoner (Gürgen M, 2005) og helte sår gjenoppstår ofte. Infeksjon, nedsatt sirkulasjon i føttene, unormal trykkbelastning som følge av nerveskade og begrenset leddbevegelighet er vanlige konsekvenser. Behandlingen er vanskelig og krever rett ekspertise. I tillegg kan sårene, til tross for riktig behandling, ofte bli kroniske, noe som i flere tilfeller fører til amputasjon av hele eller deler av foten. I Norge utføres omkring 400-500 amputasjoner (NHI.NO, 2017) per år hos pasienter med diabetes, og omtrent 85 prosent av disse skyldes et diabetisk fotsår.  

En pasient jeg har behandlet siden 2010 illustrerer godt viktigheten av god samhandling mellom fotterapeuter og annet helsepersonell. Pasientkarakteristika: mann, født 1943, amputert 3, 4 og 5 tå i 2010. Han har siden da mottatt fotterapi og biomekanisk behandling hos meg. Jeg har kontinuerlig samhandlet med sykehuset i Drammen og hans fastlege for at han skal kunne motta best mulig behandling. Pasienten har blant annet fått riktigere sko tilpasset sitt brukerbehov og mottatt korrigeringsteknikker som sålebehandling, taping og silikonorteser. I løpet av perioden fra 2010 til i dag har pasienten fått opptrening av funksjonen i fot, kne, hofte og rygg for å forbedre MVP (muskel venepumpen) og optimalisere gangefunksjonen. Uten oppfølgingsbehandling i etterkant av amputasjonen ville funksjonsevnen til denne pasienten kunne sett svært annerledes ut i dag.

Samhandling – en nødvendighet

For at diabetikerne skal få riktigere behandling til rett tid bør fotterapeuter ses på som en ressurs. Vi bør inkluderes på alle nivåer i helse-Norge, som en utfyllende part og del av pasientens helsepersonell. For fotterapeuter som behandler pasienter med et komplekst sykdomsbilde, herunder blant andre diabetikere, kan ikke samhandling med annet helsepersonell ses på som et valg, eller en mulighet – det bør, skal og må være en nødvendighet.

Et godt eksempel på dette er en pasient som ble henvist til fotundersøkelse hos meg etter samtale med diabetessykepleier. Pasientkarakteristika: mann, født 1973, diabetes type 1. Pasienten er aktiv, liker å løpe og gå på ski. Fotundersøkelsen avdekket et behov for opptrening av gange og løpeteknikk, samt opptrening av svakheter i fot, kne, hofte og rygg. Herunder også å finne en optimal sko til pasienten. En sko skal blant annet ikke feilstille knoklene i foten, den skal ikke redusere bevegelsen og den skal beskytte deg i det miljøet du ferdes. Denne pasienten hadde behov for riktigere sko til både arbeid, løp og langrenn. Henvisningen fra hans sykepleier har vært helt essensiell for at han nå evner å opprettholde det aktivitetsnivået han selv ønsker.​

Min erfaring i løpet av 12 år er at de fleste ikke vet at de har svakheter i foten, eller svekket bevegelsesmønster og at mange derfor ikke får den behandlingen de trenger for å opprettholde god bevegelse og helse. Dette faktumet kan bekjempes dersom fotterapeuter og annet helsepersonell evner å samhandle tettere enn dagens situasjon gjenspeiler. Før vi når dette punktet bør alle diabetikere oppsøke en fotterapeut for risikovurdering av føtter minst én gang i året. Fotterapeuter har kompetanse til å avdekke svakheter, etablere gode behandlingsplaner for å forebygge problemer i fot, legg, kne, hofte og rygg, samt bevegelsen generelt. Det er nettopp derfor det er så viktig at fastleger og sykehus benytter og henviser til vår kompetanse.

LITTERATURLISTE

Coughlin, S. A. (u.d.).

Gürgen M, K. A. (2005). Diabetiske fotsår. Tidsskr Norsk Legeforening.

Haugaa, T. (2017, Mars 23). podiatrist.no. Hentet fra 

Helsedirektoratet. (2017, Juni 30).  Hentet fra 

NHI.NO. (2017, Juli 1). Hentet fra 

NIFS. (2017, Juli 17). nifs-saar.no. Hentet fra NIFS's retningslinjer for behandling av diabetes fotsår: 

Publisert i Fotterapeuten 03/2017 og Diabetesforum 01/2018

Henriette Aanesen ©

Fotterapeut

AktivFot AS ®